Klubbes Torsdag 7 Mai 2026 fra klokka 18:00.

Default

IMG_6763.jpeg_8dea69e713f305d

Vårauksjon 2026

None

Started

Catalog lot cards

Auctions

Auction

Medium

21509e_8dea3102679f124

Vest-Telemark bunad med trøye/jakke. Trøyespenne følgmed. Jakke, stakk og liv i sort ull, kantet i blå ull, med flerfargede broderier i ullgarn. Belt i vevet ull.

Vest-Telemark bunad med trøye 

Open

21333e_8dea0782e105e5e

Baldisholteppe / Billedvev Motiv etter Baldisholteppet. 1900-tallets andre halvdel. Flerfarget ull på bomullsrenning. BALDISHOLTEPPET Baldisholteppet er et vevd gobelinteppe, trolig fra før 1150. Teppet er enestående i sitt slag. Man kan ikke si med sikkerhet hvor Baldisholteppet laget, men det er trolig inspirert av kunst fra det kontinentale Europa. Stilmessig er det noe som tilsier at det kan være vevd i Nord-Frankrike eller England, men det kan også ha blitt vevd i Norge. Snitt og mønster på teppet kan tyde på at det er blitt laget i Norge. I tillegg er krigsutstyret som er gjengitt på teppet noe gammeldags til å passe til den tiden teppet er datert til, mellom 1180 og 1200. Det kan bety at teppeveveren har avbildet det fortsatt vanlige krigsutstyret i det perifere Norge, mens man i England og Nord-Frankrike bar nyere utstyr. Navnet kommer fra Baldishol kirke i Nes i Ringsaker. Teppet ble funnet i 1879, da 1600-tallskirken på Baldishol ble revet. Teppet var en av de mange gjenstandene blant materialer og inventar som ble solgt på auksjon i forbindelse med rivingen. Familien Kildal på nabogården til kirken kjøpte en del av gjenstandene og oppbevarte dem på gården. En slektning, Louise Kildal, som var på besøk noen år senere fant blant kirkebilder og noen kirkespir, en skitten, gammel fille, full av leire, som hadde ligget under fotskammelen til organisten som vern mot trekken. Louise Kildal tok vare på fillen, vasket og stelte den. Frem av skitten kom et billedteppe i farger. Hun hadde det deretter hengende i sin stue hvor det ble oppdaget av museumsdirektør H. A. Grosch, som sørget for at teppet ble overført til museum. Det befinner seg i dag på Kunstindustrimuseet i Oslo. Baldisholteppet regnes som en av de meste verdifulle gjenstandene på Kunstindustrimuseet. Hvordan teppet opprinnelig kom til den vesle annekskirken på Baldishol i Ringsaker, vil vel aldri bli oppklart, men alt tyder på at teppet fulgte med annet gammelt kirkeinventar fra kirken på Hovin, på sørsiden av Helgøya i 1612. Der lå den gamle kongsgården på Hovinsholm, som oftere enn noen annet gard på øya hadde besøk av kongelige og personer med høy byrd og store rikdommer. Man tror Baldisholteppet er et fragment av en lang bildeserie, som man antar forestilte årets tolv måneder. Den bevarte delen forestiller april og mai. April er fremstilt som en beskjegget mann i lang kjortel, ved siden av et tre med fugler som symboliserer at trekkfuglene har kommet. Mai vises som en rytter i rustning, noe som symboliserer at man nå kan ri på marken. Figurene i de to feltene er plassert under hver sin flattrykte rundbue, med delvis uleselige månedsnavn som innskrift. De to er atskilt fra hverandre med søyler av ulik utforming. Beina på den kjortelkledte mannen i april stikker nedenfor bildefeltet, på samme måte som forbeina til hesten i mai, og tilsvarende stikker rytterens hjelm såvidt over bildefeltet. Dette viser at kunstneren har følt stor frihet overfor motivet. Teppet har mye til felles med Bayeuxteppet i motivbehandlingen. Bayeuxteppet er derimot et broderi som beskriver den normanniske invasjonen i England, ikke et vevteppe, slik som Baldisholteppet. Rytteren bærer et skjold med et motiv som er mer heraldisk enn skjoldene på Bayeuxteppet. Grunnmotivet i skjoldet er kvadrert av svart og gull omgitt av en rød skjoldbord. Bifigurer er sparreformet deling, hvite omrisslinjer og små kuler (skiver) i feltene. Den europeiske heraldikken ble etablert i fransktalende områder fra ca 1150. Baldisholteppet har den tidligste avbildning i farger av våpenskjold i Norge, og rytteren med skjoldet er derfor brukt som kjennetegn av Norsk Heraldisk Forening.

Baldisholteppe 139x79cm 

21354c_8dea0798f34f3d7

BUNADSBELTE til Hardangerbunad. Brodert med perler på stramei. Med dekor i gullforgylt sølv med lauv. 1900-tallets første halvdel.

Bunadsbelte til Hardangerbunad

21417e_8dea11bea9648a6

Åkle, vevd, 1900-tallets første halvdel.

Åkle 1.25 x 2.5 m

21510e_8dea31058ae780c

Vest-Telemark bunad med skorte. Knapper i sølv.

Vest-Telemark bunad med skorte

21484f_8dea2d4fb726870

Anne Roland Aknin for Le Médailler Franklin, billedvev / tappiserie, modell 'Le Roman de la Rose', ull, tre, designet i 1985, Frankrike. Signert ANNE AKNIN, 1985. &nbsp;Anne-Roland Aknin (1922-2017) Billedvev laget av ull med en polykrom avbildning av en middelalderscene med to personer, på venstre halvdel av bildet en mann med en rose, på høyre en kvinne med en harpe, i bakgrunnen en fontene og blomsterplanter, festet til en brunlakkert trestang, med to veggkroker og på baksiden utstyrt med produsentetikett.

 Anne-Roland Aknin Signert Fransk Gobelin

21513d_8dea310c3d3eca6

Hardanger jentebunad Nr. 1

21511e_8dea31073031017

Vestfoldbunad med skjorte Liv i rød ull, kantet med flerfargede vevede bånd. Stakk i sort ull kantet med rød ull og vevede, flerfargede bånd.Veske med flerfargede broderier og sølvplett lås.

Vestfoldbunad med skjorte

21514d_8dea310d100a8b1

Hardanger jentebunad Nr. 2

21512e_8dea310a6261084

Nordhordlandsbunad med stakk, skjorte, bringeduk og cape.

Nordhordlandsbunad med Cape

21254c_8dea07285d9e89c

Håndbrodert duker, Jugend / Art Nouveau stil, 1900-tallets første halvdel.